Vrien, jeg?

Er jeg en «vanskelig» oppdretter? Tja, muligens. Jeg sjekker ut og jeg stiller spørsmål til de jeg synes virker seriøse. Legg merke til ordlyden, jeg bruker ikke tid på de jeg tenker er uaktuelle. Både ut i fra mitt eget ståsted og kjøpsloven, så er mitt ansvar helt klart å opplyse om rasen/valpen så langt det lar seg gjøre.
Det vanskeligste med å være oppdretter, er å finne gode hjem til valpene. Jeg har fòret, vasket, sosialisert og involvert meg i disse små skapningene siden de var på tanke stadiet. Deres fremtid avhenger likevel mest av hva slags hjem jeg finner.
Når jeg stiller spørsmål og reiser egne tvil til en interessert valpe kjøper er det ikke for at jeg mistror hensikten til den personen. Men om du er ny med rasen, så har du ingen forutsetninger for å helt leve deg inn i hva den krever. Jo, du kan alltids ha sett flotte eksemplarer og tro at slik er de.
Dessverre det ligger nok timer med «arbeid» bak disse eksemplarene. En jakt golden er en utrolig lett lært hund, det betyr på både godt og vondt. Jeg har personlig erfart og fått tilbakemelding fra valpe kjøpere at «tradisjonelle» valpe kurs nødvendigvis ikke er så veldig positive for hundene. La meg ta et eksempel: «En del kurs kjører med leke stund for valpene. Ok da, vel og bra for en valp, som trenger mere sosialisering og evn er skeptisk. Men gjennomsnittlig er det en jakt golden valp lærer av dette er at andre hunder betyr å springe villmann. Det er også feil innlæring med tanke på at dette er fører orienterte valper, som nødvendigvis ikke føler for å herje med andre hunder. Da får du et pålagt sosialt stress på valpen, som vil følge den videre».
Dette er ikke for å kritisere andres kurs. Men for å illustrere et enkelt eksempel på hvorfor det er så umåtelig viktig med informasjon mellom oppdretter og nye valpe kjøpere.
Jeg blir også knyttet til alle valpene, som er født her. La meg illustrere i forhold til kullet vi har nå.
(Ikke tatt med trenings timer, meriteringer, tester osv)Først brukte jeg timer med leting etter hanner, som jeg tenkte kunne være en bra match. Når avtaler var gjort og løpetid kom, tok Vegard fri og kjørte ca. 40 timer totalt for å møte hannen. Jeg tok permisjon uten lønn i dagene før og etter fødsel. Jeg har tatt ut alt av avspasering og ferie for å være mest mulig i lag med dem. Når de ble født var jeg oppe i x antall timer alene med Gurin. Da blir det et helt spesielt forhold til hver enkelt valp og tro meg, jeg minnes alltid de jeg har mistet. Det er så ufattelig trist når du prøver alt du kan av «første hjelp» og du vet innerst inne at løpet er kjørt.
Jeg var en gang deg. Jeg var der du nå er. Er det en sak jeg er takknemlig for er det at jeg traff på oppdrettere med kunnskap og ærlighet overfor egne hunder.

Se bildene under.De er så søte og uimotståelige. Men de vokser og blir voksne hunder de også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.