Tanker om valpe kurs
I et lite øyeblikk for meg selv, fabulerte jeg på om Mikke burde gå valpe kurs, nybegynner eller noe i den duren😊 Det kunne jo vært gøy, selv om han bor i flokk, er han tross alt knapt 4 måneder. Men så begynte jeg å tenke på mine kriterier ………… Jeg foretrekker å jobbe med hunden på hundens premisser, jeg blir rimelig eksplosiv over folk som urettferdig korrigerer hunden, jeg liker å dele alt i små momenter, innlæring foregår med tanke på momenter til senere bruk, jeg forlanger at folk skal kunne begrunne forklaringer i fagkunnskap, jeg forventer at de er i stand til å delta i en konstruktiv diskusjon uten å bli snurt eller feie det bort med noe ala:» Han er nå sjarmerende da! «Jeg ville hurtig gjort helt om, idet en instruktør foreslo «play date» eller lek/frislipp. Hvorfor i alle dager skal jeg lære min hund at en annen hund betyr: Yezz, la oss rase rundt og om du ikke liker det, så kan vi alltids bite oss fast i en eller annen …. Jada, jeg er kravstor eller ……………… 😊?
Det hele endte med at jeg begynte å spekulere på hvor de er utdannet alle de her som kaller seg «hunde trenere». En del har null resultater å vise til med egne hunder og sant å si, ser man på inntrykket de gir med egne hunder, kan man stille mange spørsmål til grunn innlæringen. Allikevel går nye hunde eiere fem på og tror at alt som kommer ut av disse personene er rimelig gull forgylt. Ikke så rart det, alle har jo unnskyldninger til hvorfor. Enten synes de ikke konkurranse er noe, eller kanskje Fido ikke liker settinga eller ler de det bort med en eller annen pussig forklaring. Men jeg tenker som så, hvis du ikke gidder å engasjere deg i egen hund, vil du da engasjere deg i andres eller …? Spesielt med valpe kurs er det så viktig for nye hundeeiere og virkelig møte hunde kunnskap og ikke minst kunnskap om ulike rasers instinkter. I de tilfellene det ikke handler om inntekt kan man jo spekulere på hva som driver. Er det styrking av eget ego, manglende innsikt over egen kompetanse, eller. Jeg er så enig med Vegars artikkel, selv om den er noen år gammel, så er den like relevant. http://www.hundfritid.no/2014/aktuelt/hundebobla-sprekker/
Mulig jeg har vært heldig med valpe- og unghundkursene jeg gikk på, men jeg opplevde absolutt at det som ble gjort var faglig begrunnet (også med en god porsjon teori, det meste om klikkertrening og hvorfor belønningsbasert trening er veien å gå) og på hver enkelt hunds premisser. Øvelsene som ble valgt ut var relevante og ble satt i kontekst der det var nødvendig og prinsipper som baklengskjeding, shaping, lokking og omvendt lokking ble introdusert og anvendt. Kullene var ikke større enn at hver enkelt hund ble sett og det ble gjort individuelle tilpasninger om det var hunder med utfordringer.
Når det kommer til sosialiseringsbiten som er i de fleste valpekurs, så er jeg (også) mer usikker. Nå ble også dette faglig begrunnet (se feks her: https://www.dovepress.com/puppy-parties-and-beyond-the-role-of-early-age-socialization-practices-peer-reviewed-fulltext-article-VMRR), men baksiden (det du nevner om forventninger) ble ikke diskutert i særlig grad. Min hovedinnvending går imidlertid på at jeg ikke føler at en enkelt instruktør er nok til å overvåke leken i stor nok grad. Det blir gjerne delt inn i grupper basert på instruktørens magefølelse, men jeg opplevde at hun bommet litt ved flere anledninger og at det enkelte ganger var langt mellom gruppene slik at eiere ble stående svært usikre å spørre seg «er dette bra da?»
Jeg tror ikke du vil få noe særlig ut av et slikt kurs. Faglig vil det jo være helt banalt for deg, og man er på ingen måte sikret at man får en instruktør som man kan bryne seg på som viderekommen. Det er først og fremst introkurs for eiere som trenger en introduksjon til (forhåpentligvis) moderne hundetrening. Og der er jeg helt enig med deg. Hvem som helst kan kalle seg instruktør og det er litt skummelt. Mange nye eiere kjøper gjerne konseptet som blir presentert med hud og hår – mange har ingen referanserammer. Da er man prisgitt flaks, egentlig. Vet det er minst en «skole» sørpå som kaller seg hundehviskere og trener inspirert av Cæsar Milan’s prinsipper, feks. Med masse fornøyde kunder. Når det gjelder sosialiseringsbiten, i den grad men mener det er nødvendig, så tror jeg man kan gjøre det mye bedre i andre settinger. Forutsatt at man har et miljø rundt seg. Ellers er det jo god trening for både hund og eier å jobbe i lag med kontakt og øvelser generelt med andre hunder rundt seg på et slikt kurs.
Når det er sagt, så har jeg mildt sagt forferdelig dårlige erfaringer med andre kurs. Det nevnte jeg vel sist vi snakket. Hvor man ikke jobber på hundens premisser (3,5 timer på «lading» i bil er/var ikke noe godt utgangspunkt for læring for min hund i alle fall, ei heller totalt tankeløs plassering av stasjoner når det kommer til forstyrrelser). Eller et kurs hvor hverken teori rundt treningsfiliosofi eller i det hele tatt noe som helst om den sporten man skulle få introduksjon til ble nevnt. Bare noen få, tilsynelatende tilfeldige øvelser uten noen som helst kontekst. Så det går litt begge veier. Egne meritter er ikke noen garanti for å være en god instruktør heller.
Du beskriver det veldig bra.Håper du ga positiv tilbakemelding til de,som føltes ok.Tenker det nok er en del frustrasjon blant de som prøver å være seriøse aktører også.