Tanker om lp miljøet ringside

Nå på enden av lp sesongen er det noen tanker, som kryper inn hos meg….Jeg har i løpet av min tid i ringen gått med dårlige-middels-topp resultat. Jeg har tenkt litt omkring miljøet, rundt konkurranse ringen. Noe som slår meg er, hvor utrolig mye «feedbacken» fra publikum har å si. Det er spesielt 3 konkurranser, som sitter i minnet som fantastiske publikums messig. Den ene var i Ballangen forrige sesong. Da mener jeg å huske at Margareth og Jussie tok med seg hele 306 poeng i elite. Det var jo en fantastisk bragd i seg selv 🙂 Men det jeg husker aller best er stemningen blant oss på sidelinja. Tro meg, det var ikke bare blant oss, som kjente denne ekvipasjen at stemningen var på «jubel nivå». Jeg tror vi alle var helt med og omtrent like spente, som Margaret foran og under hver øvelse 🙂 Helt fantastisk opplevelse at det kan være en slik stemning på vegne av andre rundt ringen. På egne vegne sitter stemningen fra Solan og min sin deby i lp1 under NKK/Harstad i mars i år. Selv om jeg lukker alt annet ute og konsentrer meg om vårt inne i ringen, kunne jeg føle publikums positivitet. Spesielt gjorde Yvonne det bra med å vise tommelen opp hver gang vi var vendt den veien 😛 Den absolutte topp opplevelsen var nok lp3 i Skjomen i år. Selv om jeg gikk i helspenn kunne jeg føle «jubelen» fra ring sidene. Det var utrolig flott. Jeg har en tendens til å bli veldig rørt når jeg føler at slutt resultatet er topp. Men når jeg da møter publikum, som også «siper», da er det gull verdt. Hva er da meningen med disse tankene og hvorfor skrive dem i bloggen:) Enkelt og greit; la oss fortsette slik med å backe opp hverandre og dele glede når noen andre ekvipasjer gjør det godt.  Vi skal være beviste på at vi selv ikke får flere poeng om noen andre gjør det dårlig!!!Vi skal heller ikke glemme at de fleste, som konkurrerer trener jevnt og trutt hele tiden. Akkurat,som oss selv:) Så la oss også være «kompis» når nullene triller inn. Fra 10 til 0 i lp ringen er det veldig kort vei.

Simply the best“,som står på supergjenget sine vester.Kan ha flere betydninger. Vi tar ikke alltid med oss topp resultater hjem fra konkurranser.Men jeg er sikker på at vi er enige om  at resten av gjenget hjelper godt på å få humøret opp igjen,når vi stanger hodet mot veggen:):)Eller,kanskje stanger de i lag med oss:):)En grå dag blir fort bra i lag med de andre i gjenget.

Det er i motbakke det går oppover.

Det største er ikke å aldri falle, men å reise seg etter hvert fall.

 

Selv om jeg trekker frem akkurat disse 3 konkurransene, som spesielle, betyr det ikke at alle andre har vært bånn: 😉

7 comments

  • Yvonne

    Fint innlegg (og koselig å bli nevnt)! Kan tenke meg det er en stor støtte å ha publikum på “din siden” når dere går!

  • Hahahaha, må le litt – og føler meg en smule truffet med å stå å “sipe” på sidelinjen 😛 Men tro meg, det er ikke alle jeg gjør det for. Det er kun når det er flotte ekvipasjer, og der man har litt lyst til å hjelpe hundefører å puste innimellom mens de går der ute :mrgreen: Dere er flotte, og en vakker da skal du få stå å “sipe” på sidelinjen når jeg går 😉 Stor klem til deg Eva-Liz

  • Flott innlegg!! Som debutant av året så har jeg også følt på denne gode følelsen av at alle i rundt faktisk bare vil at man skal lykkes. Det er så hærlig! Har fått både fått gode råd, støtte, oppmuntring og smil med meg på veien. Det mest rørende i årets sesong for meg var premieutdelingen for deg og Solan i Skjomen. Noterte meg da at man kanskje også bør ha snørrpapir i utstyrsbag`en med seg på slike seanser 🙂
    Mvh SippeGuri

  • marie,love&carma

    hej
    fint skrivet 😀 det är lätt att glöma bort att heja på även när det går dåligt, det är kanske då man mest behöver det
    kram mia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *