Vinter VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

I dag tok jeg frem selene til hundene. Jeg så Cornelia nærmest oste av glede. En eller annen gang i mamma Allys liv har det nok skjedd en “liten” koblings feil” med Cornelia. Hun er hellig overbevist om at hun tilhører en eller annen polar hund rase. Hennes største glede er å springe og trekke i full fart. Hun kan også ligge ute i timesvis ned snedd. Mens jeg stod der og så over seler og ski, gikk realitene opp for meg. Cornelia og jeg kan dessverre ikke ta noen av våre “halsbrekkende” turer nå  I løpet av noen få uker er Cornelia blitt “redusert”.  Vi vet ikke sikkert hva det.Men det kan se ut som om noe “spiser”smuldrer” henne opp. Hun har ofte problem med å reise seg og går ofte på 3 bein. Samtidig “raser” hun opp i vekt.Vi har vært hos veterinær og rønget hele henne. Det som er sikkert, er at noe tærer på ene hoften. Jeg har til og med tatt kontakt med NKK,for at de skulle avlese hd røntgen hennes på nytt.I  tilfelle det var gjort en feil i utgangs punktet. Jeg må si at jeg er imponert over servicen jeg fikk. De ringte meg dagen etter og var ordentlig imøtekommende. Konklusjonene derifra er helt klar.Cornelia hadde ved avlesning A hofter. Snille Trude (oppdretteren) har også sjekket ut med fagfolk. Konklusjonen til alle er helt klar. Det må ligge noe bak. Nå skal vi på kontroll om 3 uker,så vi får ta det derifra.Selv om jeg prøver å ta det helt rolig og tenke at det ikke er så gale, kjenner jeg mage følelsen ikke er god. Tror tankene mine har vært inne på alt  fra,Cushings,calv leg, addison kreft, kalsium mangel mm. Men så er det det pussige.Cornelia går opp i vekt og har absolutt ingen infeksjoner. Noe som ofte følger med andre sykdommer. Jeg har prøvd å lete etter noen klinikker  i nærheten, som evn kunne ha MR for hund.Men har ikke funnet noen enda. Jeg vet av egen erfaring, at røntgen absolutt ikke viser alt. Selv om det ikke er så sannsynlig, etter siste røntgen bildene,håper jeg enda at det skal være noe helt uskyldig. Men i bakhodet har jeg  ordene til veterinæren:»Hvis dette skulle ha oppstått av en skade,måtte hun regelrett ha knekt hoften»! Og det tror jeg nok vi ville merket.Her i huset er det vanlig at Vegard er den som sier at vi skal vente og se.Han er nok litt mer “rolig” enn meg i så henseende. Jeg blir fortere bekymret,hvis det er noe med hundene. Men nå er ståa slik,at han også er bekymret.  Nå skal det sies at det å miste Loke i sommer, sitter enda hardt hos oss. Selv om vi viste i noen år at han slet, ble det ikke noen lettere opplevelse av den grunn. Det var vel også slik, i den perioden,at jeg ofte, trodde det gikk «rett veien». Når han hadde fine perioder,ble jeg mega optimistisk og var sikker på at vi atter en gang skulle entre konkurranse ringen i  lag. Jeg ville vel helst ikke se det slik det egentlig var. Så vi er kanskje ekstra på “tuppene” hvis det er noe med de andre.