Valg og plan
Når jeg trener mine hunder tar jeg en del valg. Hvor skal det trenes, hvilken belønning, adferd/moment, kriterier for utførelse, lengde på økta, hva gjør jeg hvis det ikke blir som jeg hadde tenkt, klikker eller ikke og så videre. Disse valgene bør jeg selvfølgelig ha tatt før jeg starter selve treningen. Dette er selvfølgeligheter for meg. Jeg har alltid en gjennomtenkt plan, for hva jeg skal vektlegge. Ofte får jeg høre fra trenings kompiser; «Men du har jo nesten ikke fått trent dine hunder». Jo,sier jeg, jeg har trent masse 😉 Så ser de «rart» på meg og rister litt på hodet :-)Men sannheten er at jeg har trent.Jeg har trent på det jeg hadde planlagt. Da får jeg en bedre flyt og samtidig kjører jeg helst svært korte økter. Når det gjelder innlæring og «småpusk», gjør jeg det oftest helt alene.Slik er jeg 100% fokusert på hundene og gjør det lettest mulig for dem og lykkes.I lag med andre kan jeg heller teste litt ut,hvor vi ligger ann og samtidig befeste at det er kult i lag med meg 😉
Som jeg nevnte har jeg også en tanke om hva jeg skal gjøre, hvis ting ikke går som tenkt. Dette er noe, jeg tror mange «synder» på 😕 Mitt personlige syn er at det er vesentlig for all trening, rett og slett for at det faktisk er det du,som hunde fører opplever gang på gang under trening. Hva gjør du hvis feks 10`er momentet ditt går rett adundas under trening? Eller at hunden din synes de andre hundene er mye mer spennende å se på enn deg, under avstandskommando, så fokuset blir så som så 🙁
De 2 første filmene under,viser at jeg bare kutter en plan om pirke trening på fvf og lar Solan velge selv.Han var lekelysten og når han er så «høy i hodet», er det bare tull og trene pirk 🙂 Det morsomme er at han helt tydelig ber om lov 🙂 Men hva om jeg hadde gjennomført min opprinnelige plan og fvf økta hadde blitt så som så. Skulle jeg bare gitt skylda på en ukonsentrert hund eller skulle jeg sett meg i speilet og erkjent at jeg hadde gjort en slett jobb,som trener. 🙁 Så poenget bør være at selv om man har en plan, må man kunne lese hunden og tilpasse treningen etter situasjonen.Nå vet jeg at noen vil påstå at jeg ikke kan la hundene «tøyse» slik og velge selv, da blir det bare tull på konkurranser. Min erfaring er det tvert motsatte.Hundene leser meg så godt, at de vet når jeg er i seriøs modus og når det er rom for fleksibilitet 😀
Her ser dere jeg endrer en plan om avstands kommando. Det var en løpetids tispe rett bak Solan, så nesa gikk løpsk. Jeg kunne selvfølgelig kjørt avstandskommandoen, pga at Solan er så gjennom trent.Men hvorfor kjøre noe du vet, ikke blir topp 😉