I dag har jeg vært ute og terpet på fvf med Solan.Jeg må få han litt bak……..Noe som slo meg,var «verdien» av belønningen.Solan elsker at jeg leker med han.Ofte avslutter vi trening med lek. Det jeg gjorde i dag var å starte med å ha en godbit skål bak oss.For så å si «værsogod» når det var bra. Noen av gangene jeg sa «værsogod», stoppet Solan halveis til skålen og det var helt tydelig at han lurte på hvor ballen hans var!!!!Det som slo meg var at jeg antagelig hadde mer «julaften» i stemmen, selv de gangene. Det var nok da, han gikk aller best. Det med å ha forskjellig verdi på belønning og være uforutsigbar i dette, er allmenn kjent blant de,som trener hund.Men tenker vi nok over, at bare med en slik «enkel» alene trening kan vi gi ulike terskler/verdier  på prestasjonene uten å tenke så mye over det??????Hvis jeg nå skulle være kverulant med meg selv og min evaluering av treningen i dag. Blir faktisk «resultatet at jeg ikke var god nok!!!! Solan var den som var mest «bevist» av oss.Selvfølgelig skulle han ha ballen,når jeg ga utrykk for at prestasjonene var topp!!!!!