Jeg har tidligere så vidt vært innom ,hvordan man føler man balanserer,når man trener slike «hete» hunder,som Solan. Pia (Solans oppdretter) har skrevet litt om det  sin blogg.Les her:

I dag var vi først på isfiske tur. Hadde en flott tur, men lite med napp 😉 Gurin fikk en av Vegard sine fisk, det hun gjorde var å komme å avlevere den til meg :-)Senere på dagen tok vi en runde med trening. Jeg fikk Vegard til å filme,slik at jeg virkelig får se, hva jeg må pirke på 😀 Jeg har en bra følelse for elite debyen. Det som kan gi oss noen nuller, er hvis Solan er for høy  hodet.Da blir han så «lykkelig» og kan misse, feks en sitt på Zèn kan bli en «stå». Nå har jeg med vilje lagt ut både apporter og rute når vi trener. Selv om jeg faktisk velger i en økt å kun fokusere på kjegla.Dette for å prøve å kvalitetsikre «stoppen» ved kjegla. Jeg kan tenke meg at Solan i farta kan rause forbi kjegla til apporter eller rute……Så jeg belønner ujevnt, kjører feks 10 kjegler og kun 1 rute/apport. I  morgen skal vi til klubben og trene.Men videre etter det, blir jeg å trene lite frem mot konkurransen.Jeg blir stort sett å pirke på fvf.Dette er fordi all erfaring har lært meg at det er alltid et eller annet,som plutselig ikke fungerer før en konkurranse.Så blir man selv stresset og tullete 😉 Under er litt film i fra  i dag. Jeg var spent på neseprøven,siden det var Vegard som hadde tatt  pinnene og la dem ut.Men Solan hadde ikke noe problem med det 😆