Jeg har mange selvfølgeligheter i forhold til hundene. Ber jeg dem om å bli, så regner jeg med at de gjør det.Åpner jeg porten og ber dem gå til bilen, ja så går jeg nå ut i fra at de er der 😉 Jeg tenker vel ikke over til daglig,hvor utrolig enkle de er. I dag fikk jeg meg en skikkelig «aha» opplevelse av Gurin. Fra de er valp til de er bortimot voksne, bruker vi av og til å la de ligge i bur.Rett og slett for at de skal takle det,hvis vi skulle ha behov en gang i mellom. Så i dag når Julie og jeg skulle ut en tur, ba jeg Gurin legge seg i buret. Jeg tenkte enda på at Ina var hjemme og ville slippe henne ut,når hun stod opp. Jo, det hadde Ina gjort, dvs hun hadde virkelig fått jobbe med saken. 😕 Hun hadde lokket og plystret.Men Gurin, hun lå der hun lå. Det jeg nemlig ikke hadde tenkt på, var at når jeg ba henne legge seg der, så hører hun kun på meg 🙄 Ergo ventet Gurin på meg og regnet med at Ina bare tullet. Ups, man lærer stadig noe nytt 😮

Under er en film med egentlig bare tulletrening fra i dag.Var skikkelig blåst, så det var best å trene fort………..Eller  er det egentlig tulle trening 🙂 Under der igjen er en film,som ble tatt tidligere i år, av Solan og meg,som absolutt tuller 😉