Siste lp konkurransen i år,gikk vi for dommer:Johnny Halvorsrud,han er leder for NKK`s kompetanse gruppe  lydighet. En hyggelig,rolig mann på banen.Men for å si det slik,han gir ikke poeng ved dørene. 😉 Så de poengene man får,føles absolutt fortjent 😉 Jeg synes det var lærerikt å gå for en dommer, med en slik bakgrunn. Jeg følte at det ga et bra bilde av hvor vi ligger ann og hva jeg bør jobbe videre med. Jeg fikk som jeg har fått av alle dommere; en meget positiv tilbakemelding av Solan. «En hund,som virkelig liker å jobbe i lag med fører» 😆 Så kommer det jeg aldri forventer; «Du er en dyktig og tydelig fører,som ikke gir noen ekstra kommandoer eller unødvendige signal» 🙂 Jeg,som er et nervøst vrak på banen!!! 🙂 Men jeg føler  at jeg har jobbet mye med meg selv,denne sesongen.Og det har tydeligvis gitt resultater. Selv om jeg ikke puster,når jeg konkurerer…så er jeg veldig bevist på hva jeg gjør.Jeg bruker lave enkle kommandoer, bruker blikket til å lede hunden. Vet når jeg må kjøre inn en dk for å unngå null.Men bruker dk absolutt kun når det er påkrevd. Selv om jeg føler at jeg selv har hatt fremgang,som fører,gjør jeg fremdeles tabber 😆 Slik som, at jeg så ned på Solan under fvf i Tromsø..shit det er et «ferdig signal» mellom meg og Solan 😳

Selve konkurransen ga 204 poeng og klasse vinner nok en gang.204 poeng med 2 nuller og en meget streng dommer,er jeg faktisk super fornøyd med. 😉 Jeg tror både jeg og Anne-Lise (fører til Aurora,labrador) holdt på å få sjokk,når hundene våre la seg i felles sitt :lol:Først seg Aurora i dunge,så etter 43 sekund fant Solan ut at det tryggeste er å legge meg ned. Det var helt tydelig at begge dempet og ikke syntes det var noe gøy og sitte der.Puma (boxer) holdt en «symfoni konsert» for seg selv i sitten og dekken.I tilegg var det en del «grov» halsing fra yttersiden. Aurora var ferdig med løpetiden for 14 dager siden, Jeg måtte spørre Anne-Lise,siden jeg så at nesa til Solan gikk som en propell før vi gikk inn. Puma og Solan er begge «unghanner»,så det ble nok litt skummelt.Jeg synes faktisk det er ok at Solan da la seg, istedenfor å finne på noe annet tull. Men som sagt:Den nullen var uventet 😯 Den andre smultringen kom på ruta. Jeg fikk beskjed om å stille meg der, jeg syntes midten var, på en linje. Jeg ble usikker på om jeg egentlig var på midten,så Frid (kommandøren) kom bort og viste.Uheldigvis var hun borti kjegle markøren,så Solan fikk fokuset på at der må ruta være. Andre nullen et faktum 😛 Men det snakket jeg og Gøril om etterpå, at vi skal være mye flinkere å trene med ekstra kjegler på banen.Jeg har vel egentlig aldri gjort det med Solan.»Shame on me «:cry: Ellers er jeg fornøyd med innsatsen.Solan hadde virkelig en publikums opptreden med metallen 😕 Selvfølgelig komisk å se på.Men både jeg og Marte tenkte samme tanken:»Har han vondt igjen???» Når vi kjørte hjem,satt jeg og Vegard og pratet om konkurranser og miljøet rundt. Det er en tanke,som har slått meg av og til i hunde sport…..Miljøet utenfor ringbandet minner av og til veldig om fotball supportere…Når det går godt,så er du og hunden verdens flinkeste 🙂 Når det blir mindre poeng summer er det bare å sparke «manageren/treneren 😆 Derfor satte jeg stor pris på Bjørg,som kom bort til meg etter at jeg hadde vært  i ringen og holdt frem en Kvick Lunsj mens hun sa:»Ta deg en, det har du virkelig fortjent»!Jeg svarte med å si at vi hadde da ikke gått på våres beste i dag. Bjørg ristet på hodet og sa»Dere gjorde virkelig en god jobb» 🙂 Det varmet utrolig,fordi det er jo når man ikke har gjort det topp at man trenger slike «feedback»!!

Se filmen under og le :-DLegg spesielt merke til avslutningen……Filmen til høyre, viser oss mellom 2 øvelser:Denne filmen viser nok mye av hvorfor Solan har gjort det så bra.Dette er faktisk mellom 2 øvelser.Som den selvfølgeligste ting,holder han fokuset på meg også mellom momenter og under forflytting.Legg merke til hvor lite han bryr seg om omgivelsene.