I går avsluttet vi nybegynner konkurranselydighets kurset, som har gått over 4 uker. Jeg har vært så heldig og hatt 2 gode hjelper med meg, nemlig Connie og Bjørn-Ståle. Det har gjort alt så enkelt, vi samarbeider godt og siden de vet hvordan jeg tenker, flyter alt på skinner. 🙂 Egentlig hadde jeg sagt max 6 deltagere. Men pga at de andre 2 stilte opp, kunne vi øke antallet til 9. Herreminn for en flott gjeng. Når det er slik at man ikke har lyst å avslutte kurset, da er det gøy å trene andres hunder. De har vært så engasjerte og positive.   🙂 Nå hadde jeg i utgangspunktet bommet litt på hvor de var nivåmessig, så jeg måtte bare legge om planene. Men det har jo liten betydning, så lenge man er våken for å være fleksibel. Jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle klare å omstille meg til å trene litt annerledes enn jeg gjør med mine. 😕 Siden klubben sa i annonse teksten at det ikke var noe krav om at deltagerne trente etter klikker trenings filosofi. Men det ble ikke noe problem i det hele tatt. Så lenge deltagere er villig til å trene positivt går det greit og gjett om dette var en slikt gjeng. Jeg fikk også en god del bekreftelser på at innlæring uten lokking, er å foretrekke. 😉 Man unngår da slike problemer, som må avlæres, for eksempel at du endre opp med en hund, som går etter handen din under fvf.

Noen eiere fikk seg noen skikkelige aha opplevelser under kurset. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde  foto av ansikts utrykket på føreren til en fantastisk terve, da han smalt til med flotte utgangsstillinger, helt frivillig. Dette er en «Duracell terve», så her gjelder det å kanalisere energien rett og være en rolig og våken fører. 🙂 En liten toller dame, hadde lært seg, at jeg kan best selv, så hun var en liten utfordring. Men gjett om hun hadde fremgang og det var en god følelse når resten av kurs gjenget, applauderte dem for kontakten de klarte å opprette. 🙂 En staselig puddel gutt, endte opp med en misunnelsesverdig utgangs stilling. Jeg måtte innrømme til eieren at den faktisk er bedre en min…… 😮 Ei portis dame og fører sitter jeg igjen med full av beundring. Utrolig kvikk hund, som føreren har fantastisk kontakt med. Rett og slett et natur talent. Hun tok innlæring med skål bak på strak labb.  Ann-Sofies lille frøken, var et absolutt bevis på at det kan være en stor hund i en liten kropp. En lærevillig, smart liten dame, som på ingen måte, stod tilbake for en større hund. 🙂

En kvikk liten springer deltok også.  Det som jeg nok ble mest lattermild over av denne ekvipasjen, var at jeg klarte å gjette hvilken hund føreren hadde gått med før. I tillegg syntes jeg at de minte meg, om en annen ekvipasje, med samme «ganglag» fra en annen klubb. Det viste seg at det var  venninnen til føreren! 😛 Så noe har jeg tydeligvis lært meg å se. En annen som deltok var en blandings hund, som egentlig mest trengte miljø treningen. Føreren har gjort et utrolig godt grunn arbeid, samtidig er føreren flink til å trygge hunden sin. Faktisk uten å vite at det er akkurat det hun gjør. Altså helt rett adferd uten å vite det selv. Utfordringen deres, er å få han trygg nok i flest mulig settinger. Ellers er den tekniske lydighets delen ikke noe problem. 😀 Eieren til en portis hanne, fortalte oss i går en morsom historie. På kurset har vi øvd på «værsågod» å be om lov. Så hun hadde gitt han foret, som normalt hjemme. Plutselig etter 15 minutter hadde de oppdaget at hunden fremdeles satt og så på matskålen. Ups, de hadde glemt å gi han klar signalet. 😯  Akkurat denne portis hannen, ble jeg litt betenkt over, om hadde problem med hørselen. Ikke fordi han er en umulius. Men jeg syntes det var et eller annet rart. På en måte manglende reflekser. De var hos veterinær og fikk han sjekket. Veterinæren mente at han bare hadde selektiv hørsel. Jeg håper at det er slik, men  finner det litt underlig. Jeg synes man har plikt på kurs å si i fra, hvis man tror at en hund kan ha fysiske plager av noe slag.  Til slutt må jeg nevne lille rottis frøkna. Hun var bare så flink og med en rå kontakt med føreren. Hun hadde jaggu ta en start på fvf med fot, som var en konkurranse hund verdig. 😀

Nå er det slik at dette gjenget har bedt om et oppfølgings kurs, om en stund.  Så vi har avtalt at om de er flinke å trene i mellom tiden på det de har lært og bruke de verktøyene de har fått, så har jeg veldig lyst til å kunne følge de videre. Men det må gå noen måneder imellom, så både de og hundene har en reel mulighet til å fordøye alt. Det er minuset med korte kurs, man kan ikke forvente at alt skal sitte sånn med en gang. Spesielt når det er nye verktøy/hjelpemidler for førene, må man gi det tid til å bli en naturlig del av treningen.