Av og til tenker jeg gjennom trening og konkurranser for meg selv og av og til sier jeg noe høyt. På en trening for en tid siden snakket vi om å være klar for konkurranser. Det morsomme var at de fleste andre, tenkte da på om hunden var klar. Men jeg tenkte på fører. Akkurat om fører er klar, er egentlig helt avgjørende, for resultatet. Du kan ha en hund, som går til kun 10ère på trening, men hvis du selv ikke er klar for konkurranse settingen, kan jeg nesten love at resultatet blir så som så. 😕

Da vi stod der og pratet, så fortalte jeg at jeg egentlig hadde «flakset» meg gjennom første konkurranse med Gurin. 😛 Noen av de andre lo og himlet sånn passelig med øynene. Nei, nå måtte jeg gi meg. Med de resultatene jeg hadde, så gikk det ikke an! Men tenk dere om, sa jeg. Jeg debuterte med Gurin når hun var 9 måneder, vi endte opp på 183.5 poeng. Hvordan i alle dager, tror dere at jeg kunne ha rukket å få generalisert alt til da. Jo, de ble faktisk litt nysgjerrige på hva jeg mente. Saken er den at selv om Gurin var ny i ringen, så har jeg erfaring nok til å kunne safe en god del. La oss ta noe så enkelt, som «hopp over hinder». Her kan man «hjelpe» hunden. Hvis du stiller deg diagonalt fra hunden istedenfor rett ovenfor, er det mye mer sannsynlig at  en hund hopper over hinderet enn at den går rundt. Du kan også bruke blikket og bøye hodet litt samtidig. Da hjelper du hunden over hinderet. Det beste av alt, det er helt lovlig. I dekk fra holdt, tar du på en dekk kommando med litt trykk, da safer du ned dekket. Innkallingen passer du på å ha et stort smil og et glad ansikts utrykk. Mye mer sannsynlig at hunden kommer i stor fart til deg, enn om du står stiv som en pinne og skjelver av anspenthet. Slik kunne jeg ha fortsatt. Det handler svært mye om fører har «is i magen» og klarer å snu om. Jeg presterte til og med å bytte «fot» kommando under denne klasse 1 konkurransen. Jeg la merke til at Gurin ble litt vinglete, under lineføringen, når jeg hadde sagt fot. Så jeg byttet til et lett og glad «kom» isteden og det fungerte utmerket. Etter hvert, som jeg la frem dette til de andre, ble de faktisk enige med meg. Når de tenkte seg om, var det flere, som hadde gjort lignende ting. Ergo er nok min påstand klar, du må selv være klar for konkurranse ringen. Meningen er at du skal være en tydelig fører for hunden og om du holder på å dø av anspenthet, lar det seg vanskelig gjøre. Eller… 😛 En annen liten «hemmelighet», jeg baklengskjeder mye. Så  feks momentet «stå under marsj», er jeg nøye på å belønne mye på at hunden faktisk står i ro helt til jeg har gått rundt hunden tilbake. 😉 Jeg vet at noen vil belønne masse på selve «stå» utførelsen. Men dette gjør jeg i en annen setting. Hva ser man ofte på konkurranser, jo hunden stopper greit.Men når fører skal tilbake, er det ikke like sikkert at hunden står i ro 😐 Så her er mye å hente på å baklengskjede.Hvis man sørger for at siste del av momentet er mer sannsynlig enn det første vil sannsynligheten øke for at hunden utfører hele med suksess. Hunden vil da forvente belønning etter at fører er kommet tilbake og ikke akkurat når den stopper