Vi som trener og konkurrerer snakker ofte om «teknisk lydighet». Men sjelden om hverdags lydigheten…..Det slo meg kanskje nå, da jeg bare  har trent, helt rolige ting med Gurin. I går da hun var med til klubben, trente jeg på at jeg skal kunne åpne burdøren i bilen, samtidig som hun sitter i ro og venter. Slik at hun ikke bare bøller seg ut. Vi trente også på å sitte ro ved siden av meg, selv om andre kommer helt nært oss. For meg er det en selvfølge at hundene er i fokus med en gang jeg tar opp døren. Jeg synes ikke noe om at man skal måtte jobbe, de i fokus når man har kommet innenfor ringbandet. Jeg har egentlig mange slike selvfølgeligheter: 🙄 De kommer på innkalling,de kan vente, de stikker ikke av, de kan vente innenfor døren, de stjeler ikke de andres mat,når klørne skal klippes,skal de klippes, de kan gå løse i lag med oss osv. Så når alt komme til alt er nok hverdags lydigheten viktigst for meg. Det er tross alt flest av dem. Jeg vil ha et harmonisk hundehold. Jeg tror at jo mer man legger vekt på slike småting i hverdagen, jo større frihet kan hundene ha. Så er det store spørsmålet, hvordan får man en god hverdags lydighet????? Jeg er kanskje litt arrogant på det området. Jeg har som sagt flere «selvfølgeligheter». Men jeg er også svært bevist fra dag 1. Jeg belønner alltid at valpen kommer til meg, spesielt ute. Jeg går x antall ganger tilbake innenfor dørstokken, hvis de går foran meg ut i gangen. (Vi har en svært liten gang). Jeg setter de sjelden fast i band, når jeg kaller inn. Jeg gir dem frihet. Finner plasser, som ikke er farlig for valpen og lar de være løse. Når jeg forer hundene er jeg alltid tilstede, slik kan jeg ta valpen bort, om den skulle prøve seg på de andres for skåler. Når valpen eventuelt kommer med noe den har funnet inne som ute, belønner jeg alltid. Slik får jeg en fin apport og hunder, som ikke tygger i stykker eller stikker av med byttet. Jeg tror på å belønne det man vil ha og prøve å overse mest mulig av det man ikke vil ha. Når det skal sies, har jeg selvfølgelig klare grenser også. Jeg overser ikke alt. 😉 Som for eksempel når Gurin har prøvd å apportere katten, stopper jeg henne. 😛 Men man får det man belønner, ikke det man tror man belønte. Så det krever bevist hundehold fra dag 1. Jeg hører ofte denne påstanden: «Eieren kjenner sin hund best».Jeg mener at det ikke stemmer bestandig.Hadde alle tatt seg tid til virkelig å bli kjent med sin egen hund.Ja, da hadde det ikke vært så mange problem adferder blant hunder eller i hundeholdet!!!Men jeg mener at er man villig til det, spesielt de første månedene, har man så utrolig mye igjen. 🙂 En annen sak er at, et bra samspill i hverdagen, gir et godt grunnlag for mange momenter i konkurranser og trening 😮

Psst:Nå må ingen misforstå og tro at jeg mener å ha det perfekte hundehold.Men jeg prøver å finne bra veier å gå, for å nå mine mål, for hundehold 🙂