holdning til hd_____________________________________________________________

«Er hoftene bra, er alt ting godt»!

I følge Astrid Indrebø ved Norsk Kennel Klubb er HD Statusen de siste 25 årene blitt mer vektlagt enn de fleste andre helseaspektene til sammen ved utvelgelse av avlsdyr i norsk hundeavl. Bare i løpet av de siste 10 årene har norske hundeeiere brukt mer enn 100 millioner kroner bare på røntgen undersøkelser av hofter!! Det burde vel bety at HD statusen hos våre hunder er langt bedre enn den var for 20-25 år siden. Dessverre er det ikke slik. For enkelte raser kan man se en liten fremgang, men for de fleste er situasjonen nærmest uforandret.

En god HD statistikk fremholdes ofte som et mål i avlen, og brukes som argument for at det er en dyktig og seriøs oppdretter. Men HD statistikk- i likhet med andre statistikker- skal være et hjelpemiddel i avlen og ikke et mål i seg selv. Den skal hjelpe oss med å kombinere hunder på en slik måte at risikoen for HD hos avkommet reduseres. For å oppnå dette må langt flere opplysninger legges til grunn enn resultatet hos mor og far.

Å være fri for HD betyr ikke det samme som å være frisk! Overfokusering på HD gir ikke friskere hunder. Helse er så mye mer enn HD! Vi mener det bør inngå i avlskriteriene for de rasene som har kliniske problemer med HD, men det må ikke tillegges overdrevent stor vekt. Det hjelper ingenting om hunden er HD fri hvis den foreksempel har et avvikende gemytt eller kneproblemer. Hvilken glede har en av en HD fri jakthund- dersom den ikke jager eller ikke bruker målet sitt.

«Fri for HD skal aldri være en unnskylding for å bruke en dårlig hund i avl»!

HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvegraden var i Norge på 20% , det vil med andre ord si at også andre faktorer har betydning for utviklingen av HD. Likevel antar en med at en hund hvor det ikke foreligger arvelig disposisjon samtidig som en hund som er arvelig disponert trenger ikke å utvikle HD.