Nå er valpenes sosiale utvikling tydelig. De viser sine første sosiale signaler, knurrer og logrer med halen. De kan sitte på rompa si og stabbe seg sånn noenlunde på alle 4 Jeg har prøvd flere ganger og fått det på film. Men når jeg har klart og knøvlet frem kameraet, så er de sloknet 🙂 Det er ikke lenge om gangen de holder koken. Nå er det slik at hvis noen setter seg ved kassen, er det allerede noen småttiser, som kommer stabbende. Så utviklingsmessig er de heldigvis der de skal være 🙂 Jeg ble litt forundret over hvor «våkne», slike små er. På fredags morran bestemte vi oss for å få en veterinær til å sjekke øret til Gurin. Jeg kom nok litt for sent i gang med «Thornit», så det blusset opp igjen. Heldigvis var det kun sopp infeksjon og ikke betennelse. Når Vegard og Gurin kom hjem fra veterinæren, skulle dere sett tispen med rød rompe og tispen med grønn nakke. De luktet og luktet, dyttet i øret til Gurin og var i det hele tatt veldig enige om at mammaen plutselig hadde fått en ny lukt med seg.  Tispen med rød rompe er et lite kapittel for seg selv av og til…..I går skulle vi bare ha på valpehalsband for å skille hvem, som var hvem på bilder. Tja, når Vegard skulle sette på henne, så kom det først et lite tappert forsøk på et boff, så kom det et lite knurr 😉 I den fasen valpene er i nå er det bare og le, hun er jo egentlig et mega bra eksempel på utviklingsfasen de er i.

Hittil har Gurin av og til fått mat skåla si i kassen, siden hun ikke er et mat vrak akkurat. Det er det nå slutt på. På lørdag fikk valpene klar beskjed om at hun ikke var interessert i å ha de liggende opp i sin skål. Gurin er en god hundemor helt tydelig i sitt språk. Samtidig er hun meget omsorgsfull. Fascinerende å se hvis hun ligger utenfor kassen og det er lyd i den. Hvis det ikke er noe, som krever hennes assistanse, så bare letter hun på hodet, spisser litt på ørene og avventer litt.