En valpe kjøper har bedt meg om jeg kunne skrive litt om hva jeg gjør i forhold til den første tiden med valp. Da med tanke på å legge best mulig forutsetninger for et godt team arbeid mellom fører og hund. Tja, jeg skal prøve å formulere det. Men problemet mitt er at jeg har så mange innebygde «selvfølgeligheter» at dette blir ikke bare, bare 😕 Så det første jeg gjorde var å spørre Vegard…..Han svar: «Du er snill. Men meget konsekvent». 😉
Jeg har forsåvidt vært inne på det her også:
Punkt 1. Jeg har noen faste grunnprinsipper. Når jeg står opp om morgenen og når jeg kommer inn av døren, hilser jeg aldri på valpen først. Dette er et valg jeg har tatt, siden jeg ikke vil ha en hund, som springer meg ned og de skal kunne vente på sin tur. Jeg vil også at det er jeg, som tar initiativet til aktivitet og ikke hunden.
Punkt2. Lommene mine har alltid en liten haug av valpefor eller små biter av frolic, når jeg har valp i huset. Dette er fordi jeg belønner alt av blikk kontakt, som valpen gir meg. Jeg belønner også om valpen av seg selv er ved min venstre side. Nå er det slik at slike små retriever valper gjerne bærer på ting og tang. Alle disse skattene passer jeg også på å belønne. Altså roser jeg valpen og bytter mot en liten godbit. Samtidig passer jeg ofte på å stryke de rolig imens tingen er i munnen deres. Slik får jeg en apportør, som leverer alt til meg uten å ødelegge noe. Selvfølgelig kan det bli perioder med x antall strømper……Men hva gjør vel det. 🙂
Punkt3. Jeg går aldri tur med valper!!! Misforstå meg rett, selvsagt er valpen med oss ute og i skogen. Men de har aldri band på eller er på vei. Jeg lar de heller så bevege seg fritt, for så å belønne de når de tar kontakt med meg. Jeg holder også fløyte innkallingen fra valpestadiet ved like, ved å bruke fløyten og belønne de, når de kommer. På denne måten slipper jeg å få hunder, som ikke kan gå ved siden av meg, fordi de har lært fra valpestadiet og ligge 3 meter fremfor i bandet. 😉
Punkt 4. De har ikke tilgang til leker! Ok, jeg skal redigere meg selv litt her, fordi de ofte tygger på vedkubbene i vedkorgen. Hvorfor har de ikke leker? En ting er at de ikke er babyer og jeg har ikke helt sansen for den menneskeliggjøringen, som mange driver med av hunder. Respekter hunden din for at den er en hund, tenker jeg. Men den viktigste grunnen er at leker er mitt eie. Altså de har jeg kontroll på og tar frem, som belønning. Slik får jeg hunder, som virkelig vil ha leken sin.
Når dette er skrevet håper jeg ingen tror at jeg på noen måte ikke er glad i hundene mine. Men jeg vil slippe å irritere meg over hundens adferd, som voksen. Og det er det, du må ha i bakhodet. Alt du lar slippe gjennom når valpen er liten, blir også en videre fullmakt for hunden senere.
Punkt 5. Stemmebruk. Jeg prater rolig og lavt til mine hunder. De har en utmerket hørsel, det er ingen grunn til å bruke kjefte stemme. Jeg tror egentlig ikke mine hunder vet hva ordet «Nei» er. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt behov for å bruke det. Når jeg lærer inn for eksempel ekstern belønning, har de allerede lært å be om lov. Se filmen under. Det er en Kinder egg film. Den rommer kontakt, be om lov og omvendt lokking. Skulle valpen likevel prøve seg på godbiten i skålen uten å ha fått klar signal, så vil jeg bare legge handa/foten over eller bruke hjelper.
Den andre filmen viser hva jeg mener med at en del ting er en selvfølge. Hundene mine skal ta kontakt med meg, når de går ut av bilen. De skal også kunne følge meg og innta utgangstilling uten kommando. I samme setting, skal de også kunne vente på belønning. Selvfølgelig etter at de har dette innlært 🙂
Nå er nok dette innlegget kun begynnelsen på svaret mitt. Jeg må nok redigere og føye til etter som jeg kommer på ting og tang 🙂
4 Comments