Hva gjør du når neste steg på et moment legges til i treningen? Belønner du kun det, som er perfekt eller har du rom for slingringsmonn?

For min egen del lar jeg hundene få mulighet til å tenke litt selv og dermed gir jeg litt rom for slingringsmonn, under innlæringen.

Neseprøven er et slikt eksempel. Når jeg skulle avansere fra å bekrefte markering av rett pinne til opptaket, så begynte Gurin å spekulere litt. Filmen under viser en av variantene hun utførte. Hun la også av og til inn avstandskommando bak pinnene.  Dette tenker jeg er bra, det viser en trygg/selvsikker hund, som virkelig ønsker å utføre oppgaven. Jeg ser det også, som et tegn på at stegene før, er kommet bra inn i husken til hunden. Du kan formelig se at hun tenker: «Hm, hva i alle dager, er det ønsket av meg nå.» 😛

En annen ting, jeg kan gjerne oppmuntre hunden. Men jeg ville ikke finne på å korrigere en hund, under innlæring. Jeg ønsker å beholde «gnisten» i hunden. Synes det er supert at de er villig til å teste litt ut.  Jeg er rimelig overbevist om at innlæring, som lar hunden bruke de små grå selv, gir større selvsikkerhet og dermed får man også en tryggere hund med et lite streif av «frekk og freidig»…….. 🙂 Så ja, jeg belønner av og til, der andre kanskje heller ville valgt å begynne på nytt, for å få det perfekt fra starten.  Men hildrane du, hvor mye latter Gurin egentlig har skapt i trenings situasjoner. Og trener vi ikke for at det er gøy………

Pssst: Jeg har aldri lært Gurin dekk markering på pinner 😉