Fremmadsending i bruks er en komplisert øvelse. Det kan vel de fleste, være enige om. 🙂 Men mitt problem er ikke selve momentet. Men tro det eller ei; farta. Solan synes fremmadsending er så kult. 🙄 Nå vil mange påstå at jeg har et luksusproblem. Men tro meg, jeg tror alle, som har sett Solan i aksjon, kan skrive under på at det går fort. Det går så altfor fort. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal finne på. Jeg har til og med prøvd at noen andre skulle gå med han og så var jeg bak de, slik at belønningen kunne være å komme til meg. En god ide egentlig, bortsett fra den lille enkle detaljen at Solan var tilbake hos meg etter 2 skritt. Hvis noen foreslår å ha ball eller noe bak, skriker jeg, river av meg håret og setter tenna i tapetet… ❗ Det nytter bare ikke. Det virker som om det å utføre momentet er belønning i seg selv. Så fravær av belønning tar ikke bort verdien, det øker tvert imot «galskapen». :tounge:

Solans er en merkelig hund på en del områder. Det virker som at han har en egen verdi skala på momenter og fri ved fot og fremmadsending har en utrolig høy verdi. Jeg har spekulert litt på at det kan ligge noe i innlæringen av fremmadsending. Har en mistanke om at jeg kanskje ble ekstra glad når han knekte koden for denne, så har han oppfattet det og ergo har vi hurtigtoget gående . Det pussige er at han holder kontakten med meg og har full forståelse for hva det går ut på. Det går bare så jæ…..fort. Så jeg blir veldig glad om noen har noen vettuge tips å komme med. 😉

Filmen under er fra september i fjor, på den har han faktisk relativt rolig fart. 😉 Fremmadsendingen kommer et stykke uti.