Vi har hatt ei lang trenings økt i dag i lag med Hanne,Lena og Connie. Eller dvs Connies ble meget kort. En ganske naturlig forklaring på det, da hun fikk en telefon,som sa at hun hadde en fødsel å rekke 😀 Da må nesten selv hunde trening gi tapt 😉 Vi andre var super fornøyd med treningen. Det som er litt annerledes i dag, er at det ikke var den strukturerte trening, som ble sittende hos meg. Men den uplanlagte 🙂 Jeg la film kameraet fra meg og lot det stå å gå. Så det var helt tilfeldig at Mille med ballen ble filmet. Ble jo litt morsomt at Mille plutselig «serverte» ballen til Solan og på toppen av alt, så jeg det ikke, før Hanne begynte å le. Men det jeg blir aller mest fascinert over er Solan sitt  fokus. Se på han, han elsker tennis baller.Men likevel er det meg oppmerksomheten er rettet mot. Jeg måtte jo bare si værsogod 😀 Det jeg også er imponert over er roen i flokken når de får fri og er løse i lag. For det første Mille og Sassy er på en helt ny plass. De har aldri vært løse slik i lag med våre. Gurin er akkurat ferdig med løpetiden og Sassy på tur i løpetid.  Det var liksom,som de alltid har vært i lag 🙂 Det jeg virkelig skulle ønsket var at Gurin sin innkalling var filmet 😉 Der vi var og trente går det en skogsvei langt oppover. Gurin,Mille og Solan labbet så langt oppover at vi ikke så de. Uten at jeg vet nøyaktig må de ha vært i hvert fall 150-200 meter fra oss. (Jeg vet hvor lang sletta er). Da jeg fant ut at jeg skulle kalle de inn,fant jeg selvfølgelig ikke fløyta mi i lomma og jeg er en elendig plystrer. Så Hanne plystret for meg 😉 Dere skulle sett Gurin, for å si det slik,hun sprang ikke, hun fløy- Jeg er sikker på at, har det stått noen i veien,så har hun sprunget de ned 🙂 Så en ting er sikkert:Innkalling har hun 😀