Å diskriminere kommandoer er vel noe vi hunde førere er flinkest til å «sluntre» litt med. Jeg mener personlig at man skal «hjerne vaske»hunden slik at alle kommandoene sitter. Ergo betyr det at har hunden lært:stå,dekk,sitt,hopp og bli, så skal dette kunne utføres i ulike settinger og ikke bare på trenings banen. Et klasisk eksempel er vel den «fantastiske konkurranse hunden»,som ikke eier hverdags lydighet.De fleste av oss, kjenner vel en slik eller har møtt den eller en annen gangen….Så hvorfor er det blitt slik da? Jeg personlig tror det er flere grunner.Det ene er at vi blir litt lurt og når hunden utfører noe situasjons betinget,så tror vi at hunden vår kan kommandoen.En annen grunn er at vi er for dårlige til å skifte miljø og teste ut de ulike kommandoene i ulike miljø. Mange lager seg også en «kles» prosedyre med at feks trenings vesten skal på,før man trener med hunden. Jeg fleipet litt med Gøril her om dagen, da hun sa at det var en del ting hun ikke hadde inne før neste klasse.Da la jeg frem en påstand om at det hadde hun, ellers hadde hun ikke diskriminert kommandoene godt nok 😆 Dette var jo ren fleip i fra min side.(Unnskyld Gøril)Men når jeg tenker over det, er det jo slik.Hvis vi hadde vært flinkere til å teste ut de ulike kommando ordene i ulike settinger,da hadde vi vist om hunden vår kunne dem. Når jeg feks trener søk/neseprøve osv med mine hunder, kan jeg faktisk finne på å gå i fjæra for så å plukke ut noen bitte små steiner.Disse kaster jeg avgårde.Hvis hundene finner dem, regner jeg med at nesa er godt skrudd på :-)Selvfølgelig må man velge noen med en egen farge eller noe annet som gjør at jeg selv kjenner dem igjen 😆 På en trening trillet Gøril kjøttboller foran Solan,når jeg hadde bedt han bli i dekk.Han rørte dem ikke.En annen gang prøvde Oddvar og belønne han i en felles sitt, da spyttet han ut godbiten. Dette er jo enkle tester for å se om slike kommandoer sitter.En del bruker også å dytte i hunden under «stå kommando»,for å teste ut. Jeg tror vel mest på det å teste ut i ulike settinger, alt i fra skogstur til veterinær besøk. Og ikke minst hunden skal ikke vite når den får en beskjed.Kun slik kan du holde forventningen hos hunden og sørge for et bra fokus.Fordelen med å tenke slik er spesielt god for «nervøse vrak»,som meg på konkurranse banen.Når jeg feks har sagt «fot» til Solan,så vet han at denne kommandoen gjelder helt til han får en ny eller en «fri» kommando.Så når jeg av ren nervøsitet glemmer å si noe på feks «steg forflyttningen», så følger likevel hunden med 😆 Nå må ingen tro at jeg mener at jeg har diskriminert nok.Men tanken er nå der……… 😉

I dag har jeg trent litt på høyre og venstre med lille sputten. Jeg bestemte meg for å bruke bokser. I begynnelsen så Solan at jeg la ut belønning på en boks.Det var ingen god ide 😕 .Det ble rett og slett for lett for han.Jeg kunne like godt stått og kastet en ball til han.Så jeg endret det hele litt, med å gjøre slik som når de legger ut apportene i en konkurranse.Ergo så lot jeg som jeg la en belønning på begge boksene. (kjørte uten midt boks). Første gangen så jeg at han nølte litt og tittet på meg.Men rett vei for han.Jeg kjørte vel ca 5 ganger på, hver retningen,sørget for å ikke ha system i rekkefølgen 😛 Jeg lot han stå med kjegla før hver utsending. Jeg har en plan om at jeg først skal hjerne vaske han på høyre og venstre før jeg tenker kjegle eller apport utlegging. Det fine med at Solan allerede er  elite,er at vi bare kan slappe av og virkelig ta oss god tid på fin pussing. Jeg gikk også en runde fvf med innlagte stå-sitt-dekk.Første  stå tok han som en sitt,så der fikk jeg bevist at jeg heller ikke har diskriminert nok 🙄 Men jeg gikk bare tilbake til utgangspunktet og begynte på ny runde.Da gikk det som bare fot i hose 🙂