Tenk at dette bildet bare er tatt for 1 års tid siden 😮 Lørdag skal denne  karen debutere i lp2. Vi har allerede 2 første premier i lp1. Så rart å tenke på, alt har liksom vært så enkelt med Solan. Første gang han prøvde spor gikk han ut, som om han aldri hadde gjort noe annet og slik er han bare. Begrepet «willing to please» er nok noe som absolutt passer på han og Cornelia 🙂 Men jeg har et motsatt problem….Solan og jeg har nesten for god kontakt. Dvs man kan aldri få for god kontakt med hunden. Men konkurransemessig har jeg et problem. Solan ser kun på meg. Det er vel og bra det. Men problemet kommer med ruta og fremsendinger generelt. Hvordan i alle dager skal han vite hvor ruta er, når han aldri vender blikket fremover. Tro det eller ei, men jeg prøvde litt fritt hopp over hinder under fri ved fot.Da kræsjet han i hinderet 🙁 Så istedenfor å trene på momenter, holder jeg på å trene et signal for «fokus frem». Jeg regner egentlig med å¨ha noen nuller med i fra Tromsø lørdag, for jeg vet ikke om jeg helt har oppnådd det jeg ønsker enda. Men slik er det bare 😳 Jeg har aldri vært tilhenger av å lære inn ekstra signal for det ene eller det andre.Men må man, så må man. Mange har spurt meg hvorfor jeg ikke bruker hand signal på avstands kommandering. Ene grunnen er at jeg aldri har brukt det.Den andre grunnen er at jeg ikke kan løfte høyre armen 🙄 Tror jeg blir å slite med koordineringen ved å bruke venstre siden jeg egentlig er høyre hendt