Trening eller:)

The gang Mange ganger tenker jeg på at jeg er blitt altfor dårlig til å oppdatere bloggen.Embarrassed Men så slår tanken meg, at det er da mange som skriver lange seriøse trenings blogger. Så er det da behov for flere.Sarcastic Nå skal jeg innrømme at hvor mye jeg trener i ordet vanlige forstand er vel et minimum for tiden…….Dvs jeg har ikke vært på klubben på år og dag pga jeg ikke kan kjøre noe særlig langt selv,for tiden. Jeg tar ikke på meg vesten og bestemmer meg for at nå er det trening.Nå kommer jeg og tar deg Så hvordan kan det da ha seg at jeg nå har Solan på 9 måneder (i morgen), som absolutt kunne startet i lp 1, jeg tror jaggu ta vi hadde kommet fra det med æra i behold:) Tror jeg da…Solan kan også en god del av klasse 2 og klasse 3 øvelsene. Han er en kløpper på neseprøven. Det er en fryd og se han utføre den. Han bare sveiver over med nesen, for så å ta rett. Han har til dags dato aldri bommet. Han har heller aldri rørt de andre pinnene:) Nå tenker vel mange at dette er bare tull eller at jeg kjører skikkelig autoritær opplæring. Tja, autoritær til en viss grad kjører jeg nok. I ordets positive forstand. Hvis autoritær kan forstås med at jeg sørger for at hundene lykkes og at jeg legger “kravene” til nivået de er på. Jeg godtar feks ikke at en valp/hund springer vekk fra meg med noe form for apport. Her sukker vel en del og sier at det er lettere sagt enn gjort. Nei,egentlig ikke:)Hvis man belønner valpen fra dag 1, slik at hver gang den kommer bærende på noe, så får den positiv tilbakemelding. Og den positive tilbakemeldingen, må selvfølgelig være sterkere enn “byttet”. Jeg godtar heller ikke at hundene “bøller” seg forbi meg på tur ut. De sitter og venter med åpne dører til jeg sier værsogod. I begynnelsen vil nok de fleste prøve og spurte ut, men da begynner man bare på ny runde:) Det er ikke mange hunder, som er interesert i å forlenge ventingen på at mor eller far skal kle på segPuppy dog eyes Kloklipp er en annen ting,som jeg bestemmer. Når jeg skal klippe klørne,så skal vi det. Nå er det sånn her at jeg henter klipperen, saksen osv. Så kommer Loke og legger seg, etter han følger Cornelia på. Til slutt er det Solan. Første gangene spilte Solan død og da mener jeg død!!!Han lå strak ut på rygg med alle føttene strekt ut. Jeg er helt sikker på at han ikke pustet:) Nå er det helt greit,de står i kø.Julie og hundene

Men tilbake til konkurranse lydigheten:) Det jeg har gjort; Jeg har altid godbiter i lommen, gjerne også en drakamp leke spredt rundt omkring:). Så utnytter jeg vanlige situasjoner. Og siden jeg ikke har satt ord på momentet, før jeg blir trygg på at hunden forstår hva jeg vil. Så er det ingen fare for feiling eller høye krav:):):) Solan har nå vært i den alderen der å komme rett mot fører og avlevere apporten, kan være skummelt. (I hundeverden, er det en utfordring på lederskap). Så jeg la den på hylla og tenkte så det knakte. Og en “lys” ide fikk jeg. Jeg hentet meg en neseprøve pinne. Ba Loke og Cornelia sitte og bli. Deretter krøp jeg rundt på stue gulvet mens jeg pratet og lekte med pinnen:) Jada, jeg er passelig gal:) Gjett om Solan ble interesert. Samtidig måtte jeg passe på at det ikke ble drakamp ut av det. Jeg har ikke lyst å få en “apport killer” eller tygger!! Mens jeg krøp rundt, skjøv jeg den plutselig i fra meg i god fart. Solan glemte seg helt av. Hev seg seg avgårde og inn kom han med pinnen. Det ble selvfølgelig “julaften”. Så Solan ble så glad at han tisset en skvett og jeg ble så fornøyd at vi fortsatte leken med å krype rundt den lille tisse dammen på gulvet:):):) Her fikk jeg samtidig trent de andre 2 i pasivitet:) Senere samme dag var vi ute, da tenkte jeg og teste litt. Jeg hev en pinne, så snudde jeg ryggen til og gikk sakte en annen vei. Gjett om Solan kom med den. Men han slapp den ved min venstre side. så jeg for snu hele øvelsen og ta “hold fast” senere. Dette tror jeg er veldig viktig i all hunde trening. Man må ikke låse seg i faste oppsett. Hunder er ulike individer og responderer ikke likt på trenings metoder.9 måneder Som et lite tanke kors til min absolutt utradisjonelle apport trening…I går var jeg ute og skulle faktisk hive apporten over hinderet for at Loke skulle repitere på apport over hiner. Joa, Loke satt pent ved siden min. Men i det jeg sier hopp til Loke ser vi en gylden skygge fly over hinderet og rett til apporten. Solan hev seg rundt og rett tilbake til meg:):)Jeg belønner aldri tyvstarter. Men for å si det slik, denne belønnet jeg!!!!!!Loke, stakkars, ble vist så sjokkert at han stivnet:)Normalt sett ville jo han sprunget ut og gitt beskjed om at det var han jobb. Men han bare satt der:) Hoppet til Solan viste jo også at albuene ikke smerter mere. Hoppet var på full bruks høyde:):):):)

Cornelia og Solan Loke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *