Klikkertrening

Jeg fikk en forespørsel om jeg kunne skrive noen ord, om hva jeg synes om klikker trening. Tja, hva synes jeg egentlig. 😕 Jeg skal nå prøve å analysere meg selv. Jeg får dessverre negative assosiasjoner, med en gang jeg hører ordet klikker trening. 😥 Nå tror alle jeg er blitt rape gal. 🙄 De som trener mest i lag med meg, vet at det er få, som baserer innlæringen av hundene på så frivillig adferd som jeg gjør. Ergo burde jeg absolutt være en fanatisk klikker trener. Men nå er det slik at klikker trening i dag er blitt en penge maskin. I tillegg, synes jeg at klikkeren er en kald og upersonlig mekanisk ting. Hvorfor jeg synes det er blitt en penge maskin. Tenk dere om…………. Bare se på antallet kurs du må ta for og for eksempel bli klar til appell merket. Først må du ta et kus, for å lære å klikke, så må du ta et nytt kurs for å lære når du skal klikke, så tar du et kurs for shaping og så videre og videre. Er du heldig er hunden 3 år før du kan si «på plass» til den. Utover det er det big business med ting og tang du trenger, for ikke snakke om alle bøkene, du bare må ha!!!!!!! Jeg kan ikke fatte og forstå hvordan noen har klart å innbille så mange om at klikkeren er en suveren erstatning for å gi av deg selv. Jeg får kulde gysninger av å se noen stå apatisk med klikkeren i hand. Hvorfor ikke gi av deg selv???Bruk mimikk og stemme og fortell hunden din at du synes den er super. Smil, slå ut med hendene, la hunden hoppe på deg, dans med den eller vis den nå i hvertfall et eller annet!!! Utover at jeg synes lite om de foregående tingene, ser jeg at klikker trening er blitt en sove pute for mange. Nærmest, som om jeg «klikker» ergo trenger jeg ikke stille krav. Når jeg nå har satt ting på spissen, må jeg komme med en innrømmelse. Jeg er nok litt Ole Brum: «Ja takk begge deler». Jeg er tilhenger av den egentlige filosofien bak klikker trening og som sagt jeg bruker frivillig adferd under innlæring av mine hunder. Jeg bruker også klikkeren under innlæring og for å være presis nok i tilbakemelding til hundene i enkelte momenter. Jeg lærer inn alt av hjelpemidler slik som: Musematte, target stick osv. Dette gjør jeg for å ha hjelpemidler, tilgjengelig om jeg skulle ha behov for det under trening. Så når jeg i starten er så negativ, er det ikke fordi jeg er i mot klikker trening. Men jeg er i mot det, som den er blitt. Jeg elsker innlæring av hunder og det er et adrenalin kick og se de løse oppgaver selv. Man kan nærmest se at de knekker koden og bryteren slåes på.  Jeg unngår så langt jeg kan det, bruk av straff og korrigeringer. Jeg lærer hunden og be om lov og et feil signal for trening. Slik har jeg lite bruk for negative ting. Connie og jeg diskuterte faktisk på søndag når vi kjørte til lydighets kurset om våre hunder kunne ordet «nei». Vi fant vel ut at det var lite sannsynlig!!!! Jeg kan godt kremte litt eller noe i den duren og jeg har ikke fri flyt.

Det vil si at jeg er veldig konsekvent med dem, noe jeg mener at det er viktig for at vi alle skal trives i lag.

Jeg gir hundene mine masse tillit, og forventer å få det tilbake. Noe som gjør, at jeg kan gi hundene masse frihet.

Hundene som jeg trener skal gjøre det jeg sier fordi de har lyst, og ikke fordi de må. Derimot så krever jeg ting av de så fort de kan det. Kan de det, så skal de gjør det når jeg gir dem beskjed.

Samtidig så mener jeg at skal man få frem gode hunder, så må man gi de mye utfordringer, slik at hundene vokser, og blir trygge i øvelsene.

Hverdags lydigheten, er grunnlaget for all trening med hund.

Du og hunden må være et team- Altså er samarbeidet teamwork.

Når jeg trener legger jeg vekt på positiv trening samtidig som jeg synes det er viktig å utfordre hunden. Jeg synes også det er viktig å tilpasse metodene og treningen etter hvert enkelt individ. Det som fungerer på en hund trenger nødvendigvis ikke å fungere på en annen hund.  Sist men absolutt ikke minst: Man må være uforutsigbar. Bare da får man hunder, som er skjerpet og klar.

3 comments

  • Håller med dig i mycket och skall man hitta en orsak till att Klickerträning slog så igenom, så tror jag det beror på att vi var många som då sökte ett alternativ till den tidens «ryck-och-slit». Jag började träna då och gillade inte den metoden, så Morten och Cecilie uppfyllde en saknad av ett alternativt sätt att träna hund. Med Klickerträning blev det roligt att träna hund och vi fick glada hundar 🙂
    Men sedan betonades den mekaniska sidan allt för mycket. Det finns ju t.o.m. välkända tränare som ofta citeras: «Hundträning är en mekanisk färdighet» – och då är vi snart tillbaka till en träning som inte är kul.

  • Veldig bra innlegg! Og æ e veldig enig. D som er «maniske» klikkertrenere kommer jo aldri noen vei. det er vel ikke så alt for mange i eliteklassen som er rene klikkertrenere. En mellomting er bra, og jeg likte veldig godt ditt Ole Brum bilde! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *