Under er et utdrag av film, fra Solans prestasjoner i går i lydighets ringen. Jeg har kuttet ned på felles øvelsene og fri ved fot.I fri ved fot er Solan litt langt fram.Men han holder samme posisjon hele veien gjennom 😉 Under avstands kommanderingen tror jeg absolutt han begynte å bli temmelig sliten og tørst.Jeg har stor forståelse for det.Jeg følte stort behov for vann selv 😆 Hvis dere ser på øvelsen «ruta», ser dere hvor oppmerksom Solan er på mine signal. Pga at jeg ga litt for sen kommando,havnet han med forlabbene på bandet 😕 Jeg klarte å være såpass klar i hodet,at jeg ga meg selv,litt tid å tenke på der.Det hadde vært mye enklere om han hadde havnet litt utenfor ruta.Da hadde jeg hatt litt større avstand å «styrt» han på rett vei. Så det jeg måtte gjøre var å gi han en kommando med retnings visning med handa, i det samme jeg så han reagerte, måtte jeg være klar med «dekk» kommandoen. Det ordnet seg og holdt til en 8èr ;-)Legg spesielt merke til hvor «stolt»Solan er av bragden helt på slutten av rute øvelsen 😆 Det er mange,som lurer på hvordan jeg trener. Og i går kom det en kar bort til meg og gratulerte.Samtidig sa han at han hadde sittet og sett på.Nå lurte han på hvordan i all verden jeg hadde klart og lære inn hunden «sosial selv belønning». For det han hadde funnet ut var at Solan faktisk anser det som belønning å jobbe i lag med meg. Jeg måtte innrømme at jeg desverre ikke har noe trylle formular.Det jeg gjør fra valpen er kommet i hus,er å belønne all form for frivillig blikk kontakt den tar med meg.Jeg belønner pasivitet,slik som feks hvis jeg sitter ute på trappen og valpen/hunden setter seg rolig tett inntil meg.Alt med utgangspunkt i tilbydd adferd,altså ikke lokking. Jeg er helt konsekvent med at det altid skal være bra å komme til meg. Det kan være alt fra kos,et annerkjenende smil,til godbit,lek osv.Altså jeg har aldri et fast mønster i hvilken belønning jeg bruker. Jeg bruker ikke altid godbiter eller leke.Jeg bruker mye stemmen og ansikts mimikk. Dette fordi det er viktig å tenke elite fra dag 1. Det står i lp reglene at det ikke skal være tjo og hei mellom øvelsene men stille ros.Ergo bør man ha en «skjult» belønnings form,som samtidig er helt lovlig 😆 Utover dette,prater jeg mye med hundene. Det er faktisk en stående fleip med de, som jeg trener i lag med.«Grunnen til at Solan går så godt, på konkurranser:Er at han er sjele glad for at jeg endelig holder kjeft» 😎 Uff, dette ble litt rotete forklart. Men for å si det enkelt.Solan blir mye mer «giret» av at jeg med lav/positiv stemme sier «du er dyktig gutt» enn at jeg lokker med pølsebiter. En annen gevinst jeg får på å «trene» slik er at jeg aldri trenger å lure på hvor han er mellom øvelsene.Og  sist men ikke minst:Man må trives i lag med hunden sin.Man må ha rett «kjemi».OG MASSE HUMOR.Spesielt når hunden og du ikke har lest samme kapittel i læreboka.Eller du mistenker dysleksi hus hunden 😆