Vi trener videre Gurin er bare mer og mer lik Solan i adferd. Bortsett fra at hun tør mer å feile og prøve igjen. Jeg har så smått begynt å lagt ord på «bli» og «dekk». Med Solan terper vi og terper vi……..Jeg har mer og mer bestemt meg for å gå over til bruks med Solan.Jeg skal gjøre et hederlig forsøk på å oppnå championatet i lydighet.Men så er det over til bruksen.Dette er rett og slett for at jeg alltid har likt bruks best og jeg synes det er en tanke kjedelig å stå å trene på det samme i langsommelig tid.

Om ikke så mange uker skal Solan og jeg debutere i elite.Hjelpes meg….Det var jo så lenge til,når jeg meldte på. Men etter de siste dagers trening,har jeg en bra følelse. Jeg har ingen forhåpninger om cert poeng, men jeg tror vi kan gjennomføre med æren i behold Det som kan gi oss x antall smultringer, er om Solan er for «høy» i ringen.Men jeg skal heller så ha en energisk hund,enn en jeg må dra med meg Jeg er veldig våken for at Zèn kan gi oss en null.Rett og slett for at det blir så få meter å gå før kommando.Solan er en av de sjeldne,som synes fvf er rå kult…….Legg merke til de 2 neseprøve filmene.Solan tar rett pinne begge gangene.Men se hvor rolig han er på den avslutningen,der jeg ikke ser på han eller smiler. Det er måten jeg må gjøre det på i ringen. 

Under er litt film av Solan fra i dag. Solan er og blir en fantastisk hund. Men det som ikke vises, når man konkurrerer med en slik hund er den «stramme linen» man balanserer på, som fører. En slik hund er utrolig lettlært, dvs på både godt og vondt. Samtidig skal det så lite til av signal fra meg, før han reagerer. Denne uka har jeg opplevd et konkret eksempel på dette. Solan har kunnet nese prøven fra han var liten valp, alltid fått masse belønning, siden han har vært dyktig. Det eneste han av og til har gjort er å kaste den litt i egen munn, minner meg om et «stolthets kast». Så for noen dager siden, fant jeg ut at det var lenge siden vi hadde trent på nese prøven. Jeg fant fram pinner og la ut. Ropte på Solan. Så langt, så godt. Så kom det utrolige. Solan sprang bort i en krå, la seg på rygg med bena i været og tisset på seg!!!! Jeg skjønte absolutt ingen ting. Men pakket alt bort og begynte å gruble. Jeg fant ut at det måtte være noe, jeg hadde gjort ubevist. Da Vegard kom hjem ba jeg han prøve, bare for å sjekke om det var meg. Nei, når Vegard prøvde, sprang Solan bort til meg og «gjemte» seg. Ok, da handlet det ikke om meg, men om pinnene. Jeg bestemte meg for å kjøre ren motivasjons trening. Startet med flere korte økter der jeg la pannekake biter mellom pinnen og sa bare «værsågod». Solan valgte flere ganger å ta rett pinne med seg tilbake, da var det skikkelig «julaften» belønning. Nå er han tilbake i fin dur, som dere ser på filmen. Vegard og jeg har virkelig grublet på hva det kan være, som forårsaket reaksjonen på neseprøven. Den eneste forklaringen vi er kommet frem til, er denne. Vi tror at en gang jeg trente med Gurin, ba jeg han gå bort!! Det har han tatt, som en beskjed om å holde seg unna pinnene.

Hun viser gode instinkter lille pia Som det vises velger jeg å belønne henne,selv om hun mister ene dummien . Dette er helt bevist, både for at den var våt og tung av sne.Men jeg vil at hundene mine skal lykkes,slik at all «jobb»  lag med meg er gøy:) Det jeg virkelig er fornøyd med, er måten hun søker kontakt med meg og følger meg.Det hadde jeg ikke forventet av en 3 måneders valp.

Film av Gurin. Nå fremover må jeg vel begynne å sette litt ord på noe. Det er vel da feilbelønningene blir å dukke opp :lol:Der Gurin river ned legoen,var det ikke meningen at hun skulle ta dummien.Tull tabbe av meg.Vi var ferdig med apporten og jeg la den der uten å bruke de små grå i det hele tatt Men jeg må innrømme at jeg liker reaksjonen hennes

Når det gjelder trening bør man kjenne sin egen hunds styrker og svakheter. Når det gjelder Solan er han største svakhet også hans styrke. Vår største utfordring innen lydighet er at han ikke liker å forlate meg. Ergo vet jeg at slik som frem sending til kjegle og ruta tvilsomt blir vår 10èr øvelser. Solan er heller ikke sosial. Dette er noe, som mange protesterer på. Jo,han forguder dem han kjenner og de vi har gitt han signal på er ok. Men ellers er han ikke interessert i andre mennesker. Se bare på denne linken til film: Film. Se hva Solan gjør første gangen Yvonne kommer bort og skal være dommer. Så legg merke til andre gangen. Derfor er for eksempel avstandskommandoen en utfordring, siden det da ofte står fremmede bak han. Dette har jeg sett på alle konkurranser, er noe som hemmer han. Men disse trekkene i hans personlighet er en mega fordel når det gjelder fokus og konsentrasjon. Så det jeg må gjøre er å få flest mulig til å være nært han når jeg trener i lag med flere. Når det gjelder fart fra meg, har jeg funnet en metode, som ser ut til å fungere. Jeg setter en skål et bra stykke forbi kjegla og en forbi ruta. Når han har bra fart jubler jeg, så får han komme til meg og «danse». Galskap sier noen, han må jo få belønningen i ruta! Men nå er det slik at Solans største belønning er å få min godkjennelse på at han har gjort rett. Hvordan i alle dager skal jeg da klare å gi han den sterkeste belønningen i ruta? Det finnes x antall metoder for å trene hund. Men når det gjelder for eksempel Solan, må jeg hele tiden bruke fantasien for å tenke ut noe.   I går fikk jeg Oddvar til og fotfølge oss og kommandere fvf. Det var gøy. Men kanskje ikke helt rett person, siden Oddvar er Solans store favoritt. Jeg ba også om «forstyrrelser» i felles sitt og dekk. Det gjorde «publikum» til gangs. Alt fra at noen gikk tett opptil hunden, til at nøkkel knipper ble kastet fremfor dem. Mega bra jobbet av hjelperne.

Legg merke til bena til Solan på denne lille filmsnutten. Han venter ikke på ball,kong,godbit osv.Han vet at han har vært flink og vil ha min annerkjennelse:):)

En liten Gurin mix.Nå skal det innrømmes at hun ikke var i beste modus. Vi hadde ikke vært noe særlig ute den dagen pga speil blank is:) Men da må man bare få ut noe av energien på en annen måte:)