Da var første i sjokolade gjenget øyenlyst og røntget. Affe`s resulat: HD/B AD/2 Øyne/ua. Nå er det slik at Affe var uheldig og fikk et brudd i foten tidligere.Dette kan være årsaken til at han har fått anmerkning på en albue. Trasig, men slik er det,får bare håpe at dette ikke vil bli til noe plage for han. Åsa skal også snart ta mh og BHP med Affe.I juli skal de også ta funksjons beskrivelsen for rasen, så Affe er beskjeftiget Åsa har planene klare for jakt starten,så det blir spennende og følge denne ekvipasjen. Les bloggen her:

BH Khemosabi Mj’s Smooth Criminal

Solan kan nå titulere seg BH:-D Han gjennomførte ferdelsprøven (prøven er en form for mental test) i dag, uten noe problem. Under filmsnutten,har jeg lastet opp reglene for prøven, slik at de,som lurer på hva den går ut på,kan titte der.

fp

Vi fikk i dag beskjed om at Soltrollets Firkløver”Teddie”, ble påkjørt i dag. Han døde dessverre av skadene, han pådro seg. Vi føler med Ingvild,som var utrolig glad i denne karen. Teddie var sjanseløs mot en bil,som kom i 90 på en smal bygde vei.

I dag fikk jeg en mail med koselige bilder,fra Lunas første år.Må si at jeg synes utrykket på bildet her,var herlig

Tenk at gjenget fyller 1 år  morgen.

Vil sende et stort grattis til alle 10 med deres flotte eiere Fremover nå er det tid for å tenke røntgen av hofter og albuer. Anbefaler alle å forhands betale skjemaene på dogweben og ta de med til veterinæren.

Vedlegger et bilde av Affe,som jeg fikk av Åsa i dag og et lite utdrag av mailen hennes:»Vi går en jaktkurs nu. Affe är den bästa i mina ögon. Han håller en jämn och hög nivå. Fantastiska apporteringar, enorm arbetslust och ett mycket effektivt och snabbt sök. Han törs dessutom gå ut långt både på djup och bredd och ändå lyckas han hålla koll på vart jag är. En strålande egenskap hos en retriever!Vi har idag varit och tränat med fågel. Affe har även där ett mycket bra grepp och han tvekar aldrig. Så skönt! Å så mallig man blir!»

I går var Solan og jeg med på et BAT prosjekt. Veldig spennende å lære om dette og samtidig godt å kunne hjelpe ,hunder,som har «issuer». Solan var da hjelpe hund for den hunden,som skulle trenes. Solan skal være «hjelpe hund» en gang til for samme hund,så skal Cornelia og så skal Gurin Jeg tar det som kunnskaps påfyll og er jo litt glad/stolt over at andre oppfatter våre hunder,som kapable til å brukes til slik trening. En mega bra tilbakemelding om våre hunders «hunde språk»

BAT-basics

Vi som trener og konkurrerer snakker ofte om «teknisk lydighet». Men sjelden om hverdags lydigheten…..Det slo meg kanskje nå, da jeg bare  har trent, helt rolige ting med Gurin. I går da hun var med til klubben, trente jeg på at jeg skal kunne åpne burdøren i bilen, samtidig som hun sitter i ro og venter. Slik at hun ikke bare bøller seg ut. Vi trente også på å sitte ro ved siden av meg, selv om andre kommer helt nært oss. For meg er det en selvfølge at hundene er i fokus med en gang jeg tar opp døren. Jeg synes ikke noe om at man skal måtte jobbe, de i fokus når man har kommet innenfor ringbandet. Jeg har egentlig mange slike selvfølgeligheter: De kommer på innkalling,de kan vente, de stikker ikke av, de kan vente innenfor døren, de stjeler ikke de andres mat,når klørne skal klippes,skal de klippes, de kan gå løse i lag med oss osv. Så når alt komme til alt er nok hverdags lydigheten viktigst for meg. Det er tross alt flest av dem. Jeg vil ha et harmonisk hundehold. Jeg tror at jo mer man legger vekt på slike småting i hverdagen, jo større frihet kan hundene ha. Så er det store spørsmålet, hvordan får man en god hverdags lydighet????? Jeg er kanskje litt arrogant på det området. Jeg har som sagt flere «selvfølgeligheter». Men jeg er også svært bevist fra dag 1. Jeg belønner alltid at valpen kommer til meg, spesielt ute. Jeg går x antall ganger tilbake innenfor dørstokken, hvis de går foran meg ut i gangen. (Vi har en svært liten gang). Jeg setter de sjelden fast i band, når jeg kaller inn. Jeg gir dem frihet. Finner plasser, som ikke er farlig for valpen og lar de være løse. Når jeg forer hundene er jeg alltid tilstede, slik kan jeg ta valpen bort, om den skulle prøve seg på de andres for skåler. Når valpen eventuelt kommer med noe den har funnet inne som ute, belønner jeg alltid. Slik får jeg en fin apport og hunder, som ikke tygger i stykker eller stikker av med byttet. Jeg tror på å belønne det man vil ha og prøve å overse mest mulig av det man ikke vil ha. Når det skal sies, har jeg selvfølgelig klare grenser også. Jeg overser ikke alt. Som for eksempel når Gurin har prøvd å apportere katten, stopper jeg henne. Men man får det man belønner, ikke det man tror man belønte. Så det krever bevist hundehold fra dag 1. Jeg hører ofte denne påstanden: «Eieren kjenner sin hund best».Jeg mener at det ikke stemmer bestandig.Hadde alle tatt seg tid til virkelig å bli kjent med sin egen hund.Ja, da hadde det ikke vært så mange problem adferder blant hunder eller i hundeholdet!!!Men jeg mener at er man villig til det, spesielt de første månedene, har man så utrolig mye igjen. En annen sak er at, et bra samspill i hverdagen, gir et godt grunnlag for mange momenter i konkurranser og trening

Psst:Nå må ingen misforstå og tro at jeg mener å ha det perfekte hundehold.Men jeg prøver å finne bra veier å gå, for å nå mine mål, for hundehold

Med Gurin og Solan på sykemelding må man finne på noe,som dere ser på filmen. Jeg har også trent litt inne, med å få inn «sitt» på fløyte signal. Det jeg må passe på med Solan er at med en gang,han ser jeg tar etter fløyta,så sitter han I dag stod jeg med ryggen til og fikk Vegard til å følge med.Han stoppet da også på fløyte signalet, så det begynner å ligne noe. Gurin tok det veldig kjapt.Men hun skiller ikke helt med fløyte innkallings signalet  (som er 1 langt pip og sitt er 2 korte)og bare stopp enda.Så av og til,kommer hun i full fart og setter seg fremfor meg.Men vi er i gang…… På filmen hører dere at jeg roser alle hundene.Man skal ikke glemme at det er like viktig å kunne vente på tur,selv om en annen hund apporterer.

Det som har vært ekstra artig de siste dagene, er at Cornelia virker,som hun har det mye bedre.Nå skal det sies at hun går på kortison.Men det lindrer nå ihvertfall,så hun  kan ha et mer normalt Cornelia liv.Hun er enda svært «hoven»  kroppen, men hun har ikke noen utvendige infeksjoner. Det pussige er at hun med immunsvikt,ikke har antydning til «influensa», men Solan er helt mildt angrepet og Gurin middels.Nå var veterinæren usikker på om det var kennelhoste, de hadde.Men i og med at flere hunder, har det, er det vel nokså sannsynlig. I dag har Gurin nesten ikke hostet i det hele tatt og Solan har jeg ikke hørt noe hoste fra.Så vi har vært heldige.