Jeg hadde en plan om å få tatt noen bra bilder av Gurin ute i dag.Bra forhold med sne og minus 4-5 grader.Problemet var at de fleste bildene ble av typen»her skulle det vært en valp» Skulle tro at lille tøtta ofte hadde vært i sne og frost.Hun koste seg ute i lag med de andre og i ro  hadde hun ikke tid å være.  Nå i ettermiddag,spiste hun et ordentlig måltid,så jeg regner med at hun nå har kommet seg helt etter reisen.Hun hadde bare småspist til det. Men i natt har hun sovet og når jeg stod opp 5.30 virket det,som hun ristet på hodet og lurte på om jeg virkelig var tenkt å vekke henne:) Det går fint med de andre hundene g det er utrolig å se kroppsråket til alle. Helt tydelig at Gurin oppfatter Cornelia som «bossen». (Cornelia fikk løpetid julaften,så hun lukter nok bra også) Hun er snar og sette seg i nærheten av henne.Enda har ikke Cornelia vist noen form for negativ oppmerksomhet ovenfor Gurin. Solan derimot kan prøves ut som leke onkel:)Men det er godt å se at han setter grenser også.  Den eneste som jeg  ikke tror likte «ideene» til Gurin var katta….Gurin prøvde å bære henne med seg i dag (vår katt,er nok verdens snilleste) Problemet til Gurin var at hun ble hengende over katta.Gurin er mindre enn henne:):)

Scroll ned eller Klikk her for å legge igjen en kommentar!
Gurin er nå flyttet til oss.Nå har jeg ikke rukket å bli kjent med henne enda.Men alt tyder på at hun er en sosial valp,med bøtter av selvtillit Hvis dere ser på filmsnuttene under,ser dere litt av hva jeg mener.Filmene er tatt samme kveld,som hun kom. Hun har også greid å «apportere» jule treet etter en del forsøk…Det endte med at det ramlet over henne (heldigvis har vi et lett plasttre).Lille Gurin krabbet frem,så seg litt rundt og knabbet med seg en jule kule i farta Hun har også gjort iherdige forsøk på å overta støvsugingen etter tre veltet sitt.Så jeg vil ikke kalle henne en lettskremt valp

Nå burde jeg vel egentlig skrevet en liten evaluering som,  innlegg evn planer videre Men evaluering for et impuls menneske, som meg er ikke bare, bare Da sier det seg selv at planlegging heller ikke er min sterke side Men Solan debuterte 19. mars i år i klasse 1 lydighet. Vi gikk 2 ganger klasse 1 og tok der 2 1 premier og han var klassevinner begge gangene. Vi gikk 2 ganger klasse 2 også, der var han klassevinner 1 gang og nummer 2 klassen den andre gangen. I den konkurransen han var nummer 2 i klassen nullet han på ruta. Men klarte likevel nok poeng til opprykk til klasse 3. Vi har startet 4 ganger i klasse 3 og endt som klassevinner alle de gangene 3. september tok han opprykket til elite i lydighet. Så hva skal jeg si annet enn at det har vært en fantastisk sesongMye av vår suksess tror jeg bunner i “kjemien” mellom meg og Solan. Han er egentlig helt perfekt for meg. Jeg er også en hunde fører som klarer å se det humoristiske i tabber, istedenfor å bli sur og gretten. ET absolutt must med en slik hund. Solan er trygg på meg, så selv om han er en hund, som ikke liker å feile, så går det helt greit. Vi rister litt på oss og så starter vi på nytt, når ting ikke blir helt etter læreboka Jeg hadde ikke tenkt ut noen plan, som sagt. Men jeg har blitt fortalt at vi skal gå et stort stevne sørpå utpå sommeren engang………………..Min respons på det, tja. La meg si det slik; hvis vi bestemmer oss for å debutere i elite og vi går stabilt bra på noen stevner. Så skal jeg ikke bite meg fast i veggen og blånekte Egentlig er det hele litt morsomt, siden jeg i hjertet er mer glad i bruks hund sporten enn lydigheten. Muligens bør jeg høre på Margareths råd. “man kan bli god i mange grener, men ikke alle på en gang” Nå skal det sies at jeg er veldig heldig stilt. Jeg har en samboer, som alltid stiller opp og støtter meg. Jeg er en av “super gjenget”, som er en super duper del av shk, et utrolig flott trenings gjeng. Og jeg har Marit i Tromsø, som alltid kommer med gode råd og smitter med sin flotte innstilling. Solan har også debutert i bruks.Det resulterte i manglende 3.5 pengNå skal det sies at han hadde en meget stygg rot abcess under stevnet. Den viste vi ikke om. (Vi og veterinæren trodde han hadde fått grus på øyet)Så tatt i betraktning den, var det en utrolig bragd av han. Den ser vel litt om hvilken arbeds maskin han er Han har gjennomført MH, med et sjeldent resultat Eller det vil si, den bekreftet det jeg viste, men få andre tror.Solan er en ulv i fåreklær eller en Dr. Jekyll og Mr. Hyde.

Det kan kanskje virke, som jeg har utelatt Cornelia fra bloggen. Det har jeg ikke Men hun har vært mamma denne sesongen til et flott kull. Vi har fått så mye fin tilbakemelding fra valpe kjøperne. Så det kan virke, som Cornelia og Svarten var en meget god match. Vi setter utrolig stor pris på at vi får tilbakemeldinger også, så fortsett slik Jeg er nå forsiktig optimist med tanke på Cornelias form/helse.

Hun halter mye mindre nå og i dag når vi var ute, var det absolutt hurtigtoget Cornelia:) Hun er enda stiv bak, men som sagt mye bedre. Jeg gikk ganske tidlig ut, siden både jeg og hundene hadde behov for å røre på oss. Det har blitt lite aktivitet i det siste. Julie har vært her hos oss og hatt vannkopper. Før jeg trente med Solan (pauser Cornelia pga foten), tok vi oss en tur nedover marka og i fjæra. Jeg skulle egentlig tenkt på å ha film kamera med. Det ene hoppet hundene gjorde over en grøft var helt vanvittig. En slik spenst og fart må da tyde på at hun begynner å komme seg.

Vegard drar og henter Gurin den 27. Nå gleder vi oss til å bli kjent med henne. Det har vært en lang prosess, men jeg tror absolutt at skal man få et best mulig utgangspunkt i en valp, så må man være villig til både og lete og vente Vi har opplevd en fantastisk service hos mattilsynet. Selvfølgelig var vi ute i siste liten med å skulle ordne alt av papirer. Men en så flott behandling, skal man lete etter. For ikke å snakke om Bent, (Gurins oppdretter) han fikk beskjed fredags kveld om at Gurin måtte til veterinær tidligere enn resten av kullet, for id merking og pass. Bent imponerte stortJeg tror ikke det var langt ut på mandag, så var papirene hos Steinar på mattilsynet_ Så nå er alt opp til oss om hun blir en “super” hund eller ikkeUansett blir hun vår “Gurin med reverompa”

Om bruk og bivirkninger av  ubehag og straff i hundetrening

Hovedoppgave av Tiina Finn
ved Hagan Hundeskole 2008/200

Absolutt verdt å lese

hovedoppgave om straff

		Vinter VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

I dag tok jeg frem selene til hundene. Jeg så Cornelia nærmest oste av glede. En eller annen gang i mamma Allys liv har det nok skjedd en “liten” koblings feil” med Cornelia. Hun er hellig overbevist om at hun tilhører en eller annen polar hund rase. Hennes største glede er å springe og trekke i full fart. Hun kan også ligge ute i timesvis ned snedd. Mens jeg stod der og så over seler og ski, gikk realitene opp for meg. Cornelia og jeg kan dessverre ikke ta noen av våre “halsbrekkende” turer nå  I løpet av noen få uker er Cornelia blitt “redusert”.  Vi vet ikke sikkert hva det.Men det kan se ut som om noe “spiser”smuldrer” henne opp. Hun har ofte problem med å reise seg og går ofte på 3 bein. Samtidig “raser” hun opp i vekt.Vi har vært hos veterinær og rønget hele henne. Det som er sikkert, er at noe tærer på ene hoften. Jeg har til og med tatt kontakt med NKK,for at de skulle avlese hd røntgen hennes på nytt.I  tilfelle det var gjort en feil i utgangs punktet. Jeg må si at jeg er imponert over servicen jeg fikk. De ringte meg dagen etter og var ordentlig imøtekommende. Konklusjonene derifra er helt klar.Cornelia hadde ved avlesning A hofter. Snille Trude (oppdretteren) har også sjekket ut med fagfolk. Konklusjonen til alle er helt klar. Det må ligge noe bak. Nå skal vi på kontroll om 3 uker,så vi får ta det derifra.Selv om jeg prøver å ta det helt rolig og tenke at det ikke er så gale, kjenner jeg mage følelsen ikke er god. Tror tankene mine har vært inne på alt  fra,Cushings,calv leg, addison kreft, kalsium mangel mm. Men så er det det pussige.Cornelia går opp i vekt og har absolutt ingen infeksjoner. Noe som ofte følger med andre sykdommer. Jeg har prøvd å lete etter noen klinikker  i nærheten, som evn kunne ha MR for hund.Men har ikke funnet noen enda. Jeg vet av egen erfaring, at røntgen absolutt ikke viser alt. Selv om det ikke er så sannsynlig, etter siste røntgen bildene,håper jeg enda at det skal være noe helt uskyldig. Men i bakhodet har jeg  ordene til veterinæren:»Hvis dette skulle ha oppstått av en skade,måtte hun regelrett ha knekt hoften»! Og det tror jeg nok vi ville merket.Her i huset er det vanlig at Vegard er den som sier at vi skal vente og se.Han er nok litt mer “rolig” enn meg i så henseende. Jeg blir fortere bekymret,hvis det er noe med hundene. Men nå er ståa slik,at han også er bekymret.  Nå skal det sies at det å miste Loke i sommer, sitter enda hardt hos oss. Selv om vi viste i noen år at han slet, ble det ikke noen lettere opplevelse av den grunn. Det var vel også slik, i den perioden,at jeg ofte, trodde det gikk «rett veien». Når han hadde fine perioder,ble jeg mega optimistisk og var sikker på at vi atter en gang skulle entre konkurranse ringen i  lag. Jeg ville vel helst ikke se det slik det egentlig var. Så vi er kanskje ekstra på “tuppene” hvis det er noe med de andre.

Gurin 6 uker Fikk disse bildene fra Bent. Er hun ikke nydelig. Gleder oss,til å bli kjent med henne.

Nå på enden av lp sesongen er det noen tanker, som kryper inn hos meg….Jeg har i løpet av min tid i ringen gått med dårlige-middels-topp resultat. Jeg har tenkt litt omkring miljøet, rundt konkurranse ringen. Noe som slår meg er, hvor utrolig mye «feedbacken» fra publikum har å si. Det er spesielt 3 konkurranser, som sitter i minnet som fantastiske publikums messig. Den ene var i Ballangen forrige sesong. Da mener jeg å huske at Margareth og Jussie tok med seg hele 306 poeng i elite. Det var jo en fantastisk bragd i seg selv Men det jeg husker aller best er stemningen blant oss på sidelinja. Tro meg, det var ikke bare blant oss, som kjente denne ekvipasjen at stemningen var på «jubel nivå». Jeg tror vi alle var helt med og omtrent like spente, som Margaret foran og under hver øvelse Helt fantastisk opplevelse at det kan være en slik stemning på vegne av andre rundt ringen. På egne vegne sitter stemningen fra Solan og min sin deby i lp1 under NKK/Harstad i mars i år. Selv om jeg lukker alt annet ute og konsentrer meg om vårt inne i ringen, kunne jeg føle publikums positivitet. Spesielt gjorde Yvonne det bra med å vise tommelen opp hver gang vi var vendt den veien Den absolutte topp opplevelsen var nok lp3 i Skjomen i år. Selv om jeg gikk i helspenn kunne jeg føle «jubelen» fra ring sidene. Det var utrolig flott. Jeg har en tendens til å bli veldig rørt når jeg føler at slutt resultatet er topp. Men når jeg da møter publikum, som også «siper», da er det gull verdt. Hva er da meningen med disse tankene og hvorfor skrive dem i bloggen:) Enkelt og greit; la oss fortsette slik med å backe opp hverandre og dele glede når noen andre ekvipasjer gjør det godt.  Vi skal være beviste på at vi selv ikke får flere poeng om noen andre gjør det dårlig!!!Vi skal heller ikke glemme at de fleste, som konkurrerer trener jevnt og trutt hele tiden. Akkurat,som oss selv:) Så la oss også være «kompis» når nullene triller inn. Fra 10 til 0 i lp ringen er det veldig kort vei.

«Simply the best«,som står på supergjenget sine vester.Kan ha flere betydninger. Vi tar ikke alltid med oss topp resultater hjem fra konkurranser.Men jeg er sikker på at vi er enige om  at resten av gjenget hjelper godt på å få humøret opp igjen,når vi stanger hodet mot veggen:):)Eller,kanskje stanger de i lag med oss:):)En grå dag blir fort bra i lag med de andre i gjenget.

Det er i motbakke det går oppover.

Det største er ikke å aldri falle, men å reise seg etter hvert fall.

Selv om jeg trekker frem akkurat disse 3 konkurransene, som spesielle, betyr det ikke at alle andre har vært bånn: